Bevisstgjøring av monteringsform:

Hvordan gjenstandene vi viser fram i utstillinga forteller og forklarer. Monteringsform er den aller, aller viktigste ressursen i en utstilling. Du kan få vakker estetikk og fantastisk resultat med mini-budsjett.

Monteringsform fra utstillinga «Hest og Kjærlighet», Mjøsas ark fra 2021-2022. Vi monterte karveskurden på linjer for å vise mønsteret. 

Sverre Fehn

Lista under er laget sammen med arkitekt Sverre Fehn og hans team. Bevisstgjøring av monteringsform var et godt arbeidsredskap i utviklinga av basisutstillinga på Ivar Aasen-Tunet, åpning juni 2000. Utforming og dramaturgi var et samarbeid mellom komitéen, arkitekter, museolog John Aage Gjestrum,  grafisk designer Aina Griffin og utstillingsprodusent Inger Christine Årstad. Sammen  jobbet vi fram utvalget av gjenstander, utforming av montere, mediaproduksjoner, overskrifter og tekster. Les mer i direktør Ottar Grepstad sin artikkel i lenka under.

Monteringsform

  • Avklarende montering: Gjennom en enkel montering kan en kompleks fortelling bli sammenfattet i en gjenstands forklarende bilde. Slike monteringer er viktig tidlig i utstillinger og kan forklare sammenhenger som man så kan utforske videre. Her kommer gjenstandene sin evne til å «fortelle mer enn tusen ord» inn.
  • Pedagogisk montering: En montering kan vise mekanikken i noe komplekst. Gjenstander kan gjøres visuelt tilgjengelige på samme måte som når man fjerner dekselet fra en vekkerklokke. Monteringen kan også demonstrere eller gjøre tydelig gjenstandens funksjon. Monteren kan for eksempel være «jorda» som en ard skjærer gjennom.
  • Representerende montering, eksempel: Hesten som ikke er der til å henge salen på, kan bli representert ved salens høyde over bakken.
  • Systematiserende montering: Blir brukt som ordnende prinsipp for grupper av homogene gjenstander, ofte i samme monter. Ved å stille beslektede gjenstander sammen og opprette et grunnlag for sammenligning, får gjenstanden større status. Et frimerke vil for eksempel framstå mer attraktivt i et velordnet album, enn i bunnen av en skoeske. Alene kan elementet bli uten verdi, som tegn revet ut av kontekst - bare egnet til forvirring.
  • Hedrende montering: Gjøre synlig og hedre eventuelle bortglemte ting og deres brukere. Når Vincent van Gogh malte for eksempel et par tresko. Gjennom maleriet fikk disse anonyme gjenstandene evnen til å fortelle noe.
  • Ladet montering: Monteringen kan lette en fabulering, uten å dirigere den i en bestemt retning. Dette kan gjøres ved å lage et stort nummer av for eksempel en fysisk liten gjenstand eller ved å gi den en isolert og særpreget montering. Hovedforskjellen fra «avklarende montering» er at denne blir brukt til å konstatere et faktum. «Den ladede montering» sikter mot å skape fabulering omkring gjenstanden. Den universelle montering av hellige element - ned i jorda og opp i himmelen - er et eksempel på ladet montering.
  • Ukonvensjonell montering: Ved å stille gjenstandene i en «absurd posisjon», i dramatisk kontrast til de andre og mer konvensjonelt monterte tingene i utstillinga, manipuleres synsinntrykkene. Observatøren ser noe han alltid har sett, men ikke egentlig har lagt merke til. Et eksempel er kunstnerens bruk av et speil for å oppdage svakheter i verket sitt. Når kunstnerparet Christo pakker inn Point Neuf i bomullsstoff, blir Paris ́ innbyggere - når det fjernes - i stand til å se brua med et anna blikk, «med friske øyne“.
  • Estetiserende montering: Ragnar Pedersen hevder: «Sverre Fehn var veldig opptatt av at utstillingene ikke skulle være vakre, men tvertom aggressive. En utstilling er dårlig hvis publikum bare glir forbi, uten å provoseres. Aggressjon er det som i utgangspunktet skaper, da begynner gjenstanden å arbeide med deg; da kommer du i en dialog.».
Teoriene er også systematisert av Egede-Nissen, 1995 Sverre Fehns utstillingsarkitetktur, hovedoppgave i kunsthistorie, UIO